Tester

Hurtigtest av Oslos nye bysykler


Bilde fra Oslo bysykkels Facebookside

I dag kom endelig dagen som jeg har ventet på siden nyheten kom i fjor høst om at Oslo bysykkelordning endelig skulle få en etterlengtet oppgradering. Ikke bare er syklene og låsene splitter nye, men det blir mange flere av dem og den teknologiske tjenesten rundt hele ordningen er markant oppgradert.

Det varmer en teknologi- og sykkelfan som meg.

Hurtigtest (første tur)

Kl 12.00 i dag var det offisiell åpning og jeg, som mange andre, hadde kjøpt abonnementet allerede for en stund tilbake. Før måtte man ha medlemskort som skulle avleses på skjermen og man ventet på å få tildelt sin sykkel. Nå, derimot, åpnet jeg opp appen mens jeg nærmet meg låsestativet. Da fikk jeg beskjed om at jeg var 55 meter unna, så 37, og så fikk jeg valget om å åpne en sykkel. Jeg trykket på ja og fikk raskt utdelt nummer 7.

Bilde fra Oslo bysykkels Facebookside

Foran på sykkelen er det en kjekk mobilholder. Selvsagt fare for å glemme å se fremover, men også kjekk når man skal finne veien til riktig låsestativ. Jeg sto f.eks på Egertorget midt i Oslos paradegate Karl Johan og trengte å parkere sykkelen nærmest mulig Slottsparken. Heldigvis rakk jeg å se at det ble så langt unna som Tinghuset før jeg hadde trillet for langt ned mot Slottet.

De nye bysykkelstativene skal dobles i antallet og det popper opp nye 2-3 ganger i uka. I år vil de også utvides helt til Ring 3. Yeah!

Som du ser av skjermbildene under får du kart, liste over nærmeste stativer og info om sykkelturen din ved endt reise. Her håper jeg at de kan spe på med mer info etter hvert. Jeg hadde digget å få info om hvor langt jeg har syklet, kanskje toppfart og gjennomsnittsfart? Og selvsagt venners statistikk utover sesongen så det kan gå litt sport i å la bussen kjøre og heller ta sykkelen fatt.

Her må dere fortsette utviklingen av den pene og tilsynelatende velfungerende appen deres!

Man skal også kunne åpne en sykkel ved å bruke de nye touchskjermene på låsestativene. Man identifiserer seg med mobilnummer og en selvvalgt pin-kode. Dette har jeg ikke testet i denne hurtigtesten, men tanken er fin.

Sykkelen i seg selv kjentes ny og god ut. Den er merkbart lettere enn den forrige modellen, noe som er et pluss. Setet var litt hardt og det ene håndtaket på styret var allerede(!) løsnet litt. Men ellers var den behagelig sykkel å sykle på.

Alt i alt var det stor stas med ny sykkelordning i hovedstaden. Forhåpentligvis utvikles appen videre med litt flere artige funksjoner. Den nye årsprisen er 299,- for hele sesongen. Det bør for de aller fleste Osloborgere bety mye sykling for penga. 

Sjekk leverandørens egen Mediumpost om åpningen her!

God sykkelsesong

Test: TomTom Spark Cardio + Music



Mens jeg har forsøkt å holde det lille jeg har av form ved like denne vinteren har jeg kunnet ha med meg en ny treningskamerat. TomTom har klart å flytte noe av fokuset sitt vekk fra rene GPS-enheter, til actionkameraer og treningsklokker. Og nå har de med den nye Spark-klokka klart å integrere GPS, puls, aktivitetsmåling og treningsmoduser inn i en klokke.

TomTom Spark er hverken pen eller stygg og står egentlig ikke så veldig tydelig frem. Den er behagelig å ha på seg, det er ikke for mye friksjon slik at det blir ubehagelig, og den er forholdsvis lett. Dette settes pris på ettersom den skal kunne brukes rundt til å følge treningsøkter, aktivitetsmåling og så kan den i tillegg måle søvnen din.

For å få til alt dette trenger man god batteritid. Og Sparken scorer høyt her. Jeg trener 1-3 ganger i uka, og ellers bruker jeg aktivitetsmålingen hele tiden. Det innebærer blant annet (etter en nylig firmware-oppgradering) at puls måles hele døgnet. Allikevel lader jeg kanskje hver 10-12 dag. noe som må sies å være mer enn godkjent.

Dårlig app, bedre nettside

Ladingen foregår via en proprietær kabel. Det er litt irriterende når man har micro-ysb standarden liggende å slenge over alt rundt seg. Men med sjelden lading har jeg klart meg greit. Når klokka lader via USB til en pause kan man også synkronisere dataene til MySports-miljøet til TomTom. Det er apper til smarttelefoner som ikke ville vunnet noen priser for "årets app", men heldgvis er MySports nettsiden litt bedre. Jeg kan lese meg opp på søvnen min, og aktivitetsnivået. Men skritteller-funksjonen på klokka gir meg uansett det beste oversiktsbilde dag for dag.

Men det med dårlig app har ikke plaget undertegnende stort, da treningsøktene heldigvis kan synkroniseres til de vanligste treningssamfunnene som Endomondo, RunKeeper og Strava. Det er jo treningsøktene som er de viktigste å kunne dele ;)

Klokka er enkel i bruk og man lærer seg raskt navigasjonen. Knappen til navigeringen er ganske stor og prangende under skjermen. Men fysiske knapper for navigering under en hektisk treningsøkt er veldig kjekt.

Musikk

Klokka heter tross alt TomTom Spark Cardio + Music. Og det med musikk kan være veldig interessant for mange. For med denne klokka kan man slippe unna med å legge igjen mobilen hjemme, men allikevel ha muligheten til å spille av 180 BPM-spillelista di.

Men jeg har stilt meg spørsmålet noen ganger under testingen, har folk så mye digital musikk liggende lagret på maskinen sin lenger egentlig?

Puls på håndleddet

For undertegnede har det vært en stor befrielse å slippe pulsbeltet rundt kroppen, ettersom TomTom-klokka heldigvis kommer med pulsmåling på håndleddet.Jeg måtte riktignok dra frem pulsbeltet en siste gang ettersom jeg ønsket å teste nøyaktigheten på den måleren som sitter rundt håndleddet. Det var ingen høy-nøyaktighetstest, men jeg fikk stort sett de samme målingene på håndleddet og rundt brystet, med noen unntak der brystet fikk litt høyere (2-3 slag) når jeg nærmet meg de høyeste nivåene, og så droppet pulsen i tillegg enda litt lavere enn det håndleddssensoren viste ved roligere perioder. Allikevel var gjennomsnittspulsen etter en 40 minutters tur kun ett slag fra hverandre. 

Konklusjonen min blir derfor at håndleddspulsen er mer enn god nok for folk flest.

Konklusjon

Etter å ha brukt denne klokka i en lengre periode er det enkelt å konkludere med at du får ganske mye funksjonalitet for pengene, i en ganske kjedelig innpakning. Klokka er ikke pen, men den får mye av jobben gjort. Aktivitetsmålingen som er innebygget er kanskje ikke like motiverende fremstilt, og det er en dårlig app, så der scorer fortsatt noen av aktivitetsarmbåndene ganske mye høyere. Til trening derimot er jeg veldig fornøyd. Trådløs musikk via bluetooth er veldig kjekt!

Finner du klokka til en god pris, og er interessert i å slippe mobilen med deg på løpetur, men allikevel ha musikk gjør du et godt kjøp med TomTom Spark Cardio + Music.

Google gjør nesten alt rett med Nexus 5X og Android M

Det er to ledende mobil-OS på markedet når vi går fra 2015 til 2016. Halsende et stykke bak Android og iOS finner i tillegg Microsofts Windows Phone/10. Etter å ha brukt iOS på en iPhone 6s helt fra den kom i høst, inntil advent startet så smått i slutten av november, har jeg nå brukt et av Googles motstykker til Apples frontkjemper.

LG og Googles samarbeidsprosjekt Nexus 5X har geleidet meg igjennom en innholdsrik desembermåned. Til slutt sitter man igjen med en blandet erfaring, men som i all hovedsak er positiv. Android 6.0, eller Marsmallow, eller bare "M" er nå det beste mobil-OSet du får. Maskinvaren står nesten i stil.

Telefonen i seg selv

Android begynner å bli mer og mer likt på alle telefoner man kjøper, de store aktørene gjøre færre endringer på OSet enn noen gang, og de små firmaene som forsøker å gjøre et navn av seg ser ut til å ha skjønt at en ubesudlet versjon av Android er det folk strengt tatt vil ha.

Som en storbruker av mobiltelefoner i det daglige, altså ikke antallet telefoner, men antallet timer jeg bruker telefonen per dag, forstår jeg at det største kompromisset jeg gjør med Google når jeg går for Nexus 5X i stedet for toppmodeller som Z5, S6, eller Nexus 6P er når jeg drar kortet i kassa. Telefonen er ikke langt unna halv pris av alle de store flaggskipene. Noe som dessverre merkes på byggekvalitet og hard bruk.

Telefonen er en klump med sort plastikk som har en kameraklump og en fingeravtrykkleser på baksiden. På forsiden møtes man av en 1080p-skjerm som følelse veldig skarp, klar og fargene er behagelige å se på. Den kunne vært mer lyssterk, men for all del dette er en av mine favorittskjermer. Noensinne.

Batteritiden er akkurat god nok til å at jeg stoler på at en fulladet telefon holder fra om morgenen til jeg skal legge meg. Men da har den ofte klaget på at batteriet er faretruende lavt. 

Størrelsen er fin, skjermen er flotters, og maskinkraften leverer opp til min høye forventning!

Android Marshmallow

Android M er akkurat så godt som jeg hadde håpet på, det var ingen store overskrifter når versjon 6 av Android ble presentert i fjor sommer, men alle de små bekkene har jommen skapt en stor Å. For å nevne noe:

  • Fingeravtrykksikkerhet er en drøm
  • Støtte for USB Type-C støttes fullt ut av undertegnede etter å ha testet filoverføring og lading
  • Google Now on Tap er en kul feature du kan se mer info om her
  • Bred støtte for å gi/fjerne tilgang for apper
  • Batterispare-funskjonen Doze, ser ut til å fungere utmerket, uten at det hemmer meg i hverdagen

Det vanskeligste for meg når jeg skal forklare noe i en test som dette er følelsen av den dagligdagse bruken. Med Nexus 5X har Google nesten klart å skape en hverdag hvor jeg aldri irriterer meg. Jeg er spent på om Nexus 6P muligens kunne ha fjernet de få gangene for meg for godt. For omtrent alltid er det en fryd å aktivt bruke Nexus 5X. 

Uten at fokuset skal bli på det negativet, er det nesten slik at det må graves frem, for blant annet med en mye brukt app som Snapchat stopper det litt for mye opp. Det samme skjer av og til når jeg skal åpne Chrome. Stort sett hjelper det å lukke noen apper/faner eller, i verste fall, restarte telefonen. Men jeg skulle ønske det ble borte. 

For bortsett fra småpirket er Nexus 5X en helt toppers telefon som, for en markant lavere pris, vil tjene eieren sin godt i en god stund fremover. Jeg liker godt at Google laget en billigere versjon som fulgte opp den opprinnelig Nexus 5. Men som en som bruker smarttelefonen sin mye synes jeg Nexus 5X ikke når helt opp. Jeg måtte nok ha landet på en Nexus 6P som mitt valg per dags dato.

Googles økosystem har blitt min favoritt etter i en lengre periode å ha ment at Apple har sittet med de beste kortene på hånda. Jeg føler at Android utvikles i en rivende takt, mens iOS føles litt for 2011. 

Hva tenker du?

 

Hvorfor velger ikke flere Sony Xperia?

Jeg har nå hatt Sony Xperia Z5 i bruk i noen uker. Telefonen er nydelig å se på, har alt av finesser du venter av toppmodell i 2015, og kan i tillegg skilte med to skikkelige ess i ermet.

Hvorfor er det da ikke flere som velger Sony utsøkte telefoner?

Siden første havldel av 2013 når Sony Xperia Z kom på markedet har Sony holdt tempoet oppe med oppdateringer, ny toppmodell hvert halvår. Det har gjort at de kan gjøre små forbedringer hver gang og med Sony Xperia Z5, som faktisk har samme prosessor som forrige toppmodell Xperia Z3+, har de kommet adskillig nærmere smarttelefonens Nirvana.

Jeg vet det blir pompøst, men Z5 er en nydelig telefon, som jeg ikke forstår at ikke flere kjøper. Mulig det faktisk er en del salg, men mitt inntrykk er av det motsatte.   

Design

Det var deilig å se designet på Xperia Z5. Dette er en stor forbedring fra Z3 og Z3+ som begynt å se litt gammeldagse ut. Z5 har fått en matt bakside, men beholder fortsatt det meget firkantede preget, som har vårt kjennetegnet på Sonys Omnibalance designspråk. Det er mulig det er en del olabukser der ute som ikke bare har snusboksmerker på lommene, for hjørnene på Xperiatelefonene setter tydelige spor etter seg. 

Så er du advart.

Med i designet er en ny powerknapp som også inneholder en fingeravtrykkleser. Det er bra å se Sony henger seg på trenden, og jeg må si at den fungerer overraskende godt. For en som vet hvor god iPhone sin er, står ikke Sony noe tilbake. Plasseringen på siden er også smart, men du bør være glad i å bruke telefonen med høyre hånd.

Kamera

Sony går hardt ut og hevder å være herre over markedets beste smarttelefonkamera. Da må det en mye dypere analyse til enn det jeg har gjort. Men at kameraet er godt er det ingen tvil om. Sony har hevet megapikslene til 23 og skryter av et kamera som er kjappere enn noe annet der ute. Og det er ikke bare PR-piss, for kameraet er lynkjapt til å autofokusere og det er en fryd å ta bilder med det.

Sony er jo allerede storprodusenter innen fotografi og det tjener Xperia Z5 mye på. Den raske autofokusen og brukervennlighten gjør det til en smal sak å ta lekre bilder, enten de skal ut på Instagram eller kun vises i noen sekunder på Snap-storyen din.

To ess i ermet 

Et tilbakevendende tema for min del under testingen er at telefonen leverer såpass godt som den gjør, skjermen er nydelig selv om den "bare" har 1080p oppløsning, batteritiden er helt på høyde med alt annet og med Stamina-mode varer den faktisk i et par dager under normal bruk. Android er Android, selv om Sonys software begynner å se litt utdatert ut. Det blir spennende å se hva Marshmallow kan by på. Oppdateringen bør være rett rundt hjørnet.

Dermed er grunnlaget for en god telefon til de grader på plass, og i tillegg er den vanntett. Det er det ingen av de andre toppmodellene som kan skilte med lenger. Sony anbefaler ikke å ta den med på svømmetur, men du er glad den dagen din splitter nye mobil ligger på bardisken og kompisen din, som har fått i seg litt for mye, velter tre øl utover alt og alle.

 

I tillegg har Sony siden et par telefoner tilbake i serien også støttet fjernspilling av PS4 på telefonen. Og undertegnede har kost seg massivt med spilling. Muligens er det jentekveld i stua og soverommet er eneste redning. Da er det helt nydelig å kunne spille noen matcher FIFA på senga. 

Undertegnede kunne heller ikke dy seg fra å teste spilling i badekaret. Telefonen er jo vanntett, så det gikk helt smurt og bekymringsfritt.

Opplevelsen av PS4 på telefonskjermen er faktisk helt strålende, det er ingen lag og bilde ser lekkert ut. Dessverre kan man bare spille om telefonen er koblet til samme nett som PS4, men jeg håper vi ikke er langt unna fjernstreaming av spill.

Du angrer ikke på Xperia Z5

Fasit etter noen uker med Xperia Z5 er at telefonen er det rette valget for flere enn man skulle tro. Den er en genial treningspartner på våte høstdager, den tar lekre bilder og lever ellers helt opp til all annen konkurranse der ute. 

Det er så enkelt som at du angrer ikke om du kjøper Xperia Z5. 

Acer Revo One testet for stua di


Jeg har hevdet hardnakket i mange år at en PC koblet rett i TVen i stua, med et trådløst tastatur og mus som ligger på sofabordet er veien å gå. Da kan du i grunn kaste alt annet, utenom spillkonsollen, og allikevel gjøre alt fra å sløve bort tiden på Netflix, til å gjøre det jeg gjør akkurat nå, nemlig skrive en blogg. Det har derfor vært en hyggelig opplevelse å oppgradere stua med Acers Revo One den siste tiden.

Denne søte lille saken er myntet på nettopp de som vil ha en Windows 10 maskin med god nok maskinkraft pakket inn i en stuevennlig innpakning. Maskinen kommer i forskjellige vesjoner og priser, som strekker seg fra snaut 3000,- opp mot 7000,-. Jeg har testet en av de bedre utrustede modellene, og dermed i øvre prissjikte, som er utstyrt med:

  • Core i5-5200U 2.20GHz
  • 8GB RAM
  • 64GB SSD + 1TB HDD
  • Intel HD Graphics 5500

Tabellen oversatt til normale termer er en maskin som holder til 95% av de vanligste oppgavene du gjør på en PC, masse lagring og mulighet for opp til to 4K-skjermer samtidig. 

Opptatt av 4K 60Hz? Da må du ikke gå for Acer Revo One, eller noen av de andre konkurrentene som Mac Mini eller Asus VivoPC som alle ikke takler 60Hz. Det er tross alt dobbel datamengde fra 30Hz som virker å være going rate i det kalenderen bytter fra 2015 til 2016.

Maskinen er raskt satt opp. Jeg matet en HDMI-kabel i rumpa på PCen, fant en ledig port på min Samsung 55-tommer 4K-skjerm i stua og satte opp Windows i en fei. Jeg fant gledelig nok, lite bloatware på denne modellen og Windows 10 som operativsystem gjør en utmerket jobb i stua.


Godt design

Designet til Acer Revo er, som nevnt, av det søtere slaget. Den ser ut som en kinensisk kopi av Sonos Play:1, på en positiv måte. Maskinen er av glossy hvit plastikk som er rund i alle kantene. Under er det fire små gummiknotter som gjør anti-skli jobben sin godt. Det er en enkel LED-stripe nederst som viser om maskinen er på, og på toppen finner du fire lys som viser diverse aktivitet i maskinen.

Av tilkoblinger finner vi en SD-port på toppen. Kult design, nesten synd jeg sjeldent bruker SD-kort. På baksiden er det "standardpakka" med 2x 2.0USB, 2x 3.0 USB, HDMI, Ethernet, MiniDP og en 3.5 minijack.

Tanken bak Acer Revo One er nok at den skal stå i stua. Ut av HDMI-porten er det støtte for 4K (mangler jo fortsatt god tilgang på 4K-materiale) og 7.1 surround. Begge deler fungerte fint under test, jeg slet litt med signalet ut av HDMI-porten, men bytte av kabel gjorde susen. 4K 30Hz oppfattes mest hakket i "skrivebordsmiljøet", mens 4K klipp i 30Hz var en strålende opplevelse på TVen.

Med i pakken fulgte også et trådløst tastatur og en mus. Dette byttet jeg raskt ut med mitt eget som er av høyere kvalitet, men for de som ikke har annet så kommer du lang vei med det medfølgende.

Disk nok til pseudo-NAS

Etter oppstart og leking med 4K-bilder og testing av hvor hardt man kunne presse maskinen på hverdagsoppgaver, test ble bestått med glans i hele testperioden, var det på tide å åpne panseret og ta en titt under alle plastikken. Det er nemlig meningen at du skal få enkel tilgang til harddiskene.


Under lokket finner man to 2,5"-krybber som i testmaskinen var fylt med en 1TB disk i den ene og ledig plass i den andre. De andre kompnentene må man ha skreutrekker for å nå frem til, men der finner man systemdisken som er på minimale 64GB (41GB ledig ved oppstart), nettverkskort og minneplasser. Men det er altså lagring som man skal kunne utvide enkelt her. Og jeg må si at dette er en smart og enkel løsning for utvidelse.

Diskene er satt opp med støtte for tre RAID-nivåer; 0,1 og 5.

Med så mye lagringsplassmuligheter er det nesten naturlig å la seg friste av mulighetene for å bruke denne som NAS, selv om et NAS til samme pris vil være det beste valget om det er det som er hovedpoenget.

Acer Revo One er et produkt i en mer og mer trådløs verden. Det er selvsagt støtte for nyeste blåtann og wifi. Erfaringene med begge under testingen er god. Tanken her er jo helt klart at man ikke skal drive med kablet mus og tastatur, så det er viktig at kvaliteten på bluetooth er god, jeg har også hatt et par forskjellige hodesett koblet til over blåtanna med godt hell. 802.11ac-nettverkskortet har også levert så godt som forventet.

Konklusjon

For mange er dette et supert kjøp som en stue-PC, de billigere modellene har dårligere prosessor og lavere minnekapasitet, man må nesten vurdere hvor viktig og hva bruksområdet ditt for maskinen er for hvor mye penger man skal legge i den. For meg har maskinen fungert som hovedmaskin i hjemmet og jeg måtte nok ha hatt den maskinkraften som denne versjonen til 7000,- er utstyrt med.


Jeg liker designet og den enkle tilgangen til diskene. De ukene den har stått ved siden av TVen har jeg ikke hørt om den har vært på eller ei. Det er populært blant andre i husstanden også (forøvrig er designet også godkjent av samme part). 

4K-TVer er overalt om dagen, og når så stor oppløsning får plass i nok stuer vil innhold og bruksområder følge, Acer Revo One er definitivt en maskin som kan være din billett til moroa.

Burde du kjøpe den?

Jeg mener det søte designet og diskkapasiteten er to skikkelig gode grunner for å velge den over mange av NUC-alternativene eller Zotac Zbox. Asus VivoPC er pen på et annet vis, mens Mac Mini er det riktige valget for de som vil ha OS X.

Skal du ha ny stue-PC er Acer Revo One et veldig godt valg og en maskin som anbefales varmt.

Plantronics Voyager Focus og Backbeat Sense

Denne høsten lanserte amerikanske Plantronics tilsynelatende to forholdsvis like headset. Det ene, Voyager Focus, var rettet mot det profesjonelle arbeidsmarkedet, mens Backbeat Sense var forbrukervarianten, som til en billigere penge også har en del færre finesser. 

Teknolicious fikk låne et eksemplar av hver og har siden da sjeldent hatt så mye lyd på ørene. Plantronics har gjort en kjempejobb mellom å balansere komfort med kvalitet.

Likhetene

Hodesettene ser ved første øyekast ganske like ut. Dette er utenpå-øret hodesett som har en behagelig, bevegelig polstret bøyle over hodet. Begge hodesettene har tilgjengelige knapper til play/pause, neste sang, svare anrop, etc. på hver side. 

Knappene er enkle å få oversikt over og gir deg enkel kontroll. En intuitiv ring gir deg også enkel volumstyring der du bare snurrer lyden opp eller ned.



Ulikheter

Voyager Focus

Proffsettet har en rekke ekstra funskjonalitet som Backbeat Sense ikke har. Den største forskjellen kommer i at Voyager Focus har en mikrofonbom man kan vippe ned fra øret for å ta samtaler. Hodesettet er Lync-sertififsert (Skype for Business) som gjør at dette er som skapt for den moderne kontoristen som sitter i åpent landskap (slik undertegnede gjør). Man er tilkoblet PCen med en liten dongel og kvaliteten på tilkoblingen oppleves som veldig god. Musikk fungerer fint bort til kaffemaskinen som er et lite steinkast unna pulten min.

Hodetelefonene kommer også med en smart ladekrybbe som gjør at man ikke glemmer lading så lett og at man har en smart plass å gjøre av seg med hodesettet når dagen omme.

Men Voyager Focus har også muligheten til å være tilkoblet bluetooth samtidig, noe som gir en sømløs og velfungerende kombinasjon mellom samtaler og lyd fra PCen og mobilsamtaler. Rett og slett en genial kombinasjon i en hektisk arbeidshverdag.

I tillegg har Voyager Focus aktiv støykansellering. Dette kommer godt med når man sitter i et aktiv kontrolandskap med mange støykilder. Plantronics har gjennomført en undersøkelse blant kontorarbeidende nordmenn som først og fremst plages av personlige og arbeidsrelaterte samtaler (34 prosent), bråkete kollegaer (27 prosent) og nærhet til fellesarealer (19 prosent). 74 prosent poengterte at kontorstøyen har en uønsket effekt og 22 prosent innrømmer at det går utover kvaliteten på jobben de utfører. Manglende konsentrasjon (49 prosent) og nedsatt produktivitet (32 prosent)er konsekvensene flest trekker fram.

Jeg kan skrive under på at støykansellering hjelper!

Jeg har riktignok vært borti bedre støykansellering enn det man får her, blant annet er jo utformingen med utenpå-øret et problem som begrenser det hele noe.

Backbeat Sense

Hodesettet som er myntet på forbrukeren er noe lettere enn proffversjonen, dette er behagelig når man sitter på trikken på vei til jobb eller om man er ute og tusler en tur med favorittpodcasten på øret. Er man også nødt til å dempe lydnivået i hjemmet kan et behagelig hodesett gjøre det triveligere å se på TV eller TV-spilling. 

Her mangler aktiv støykansellering, noe som trolig også er med å holde prisen nede.

Mens Voyager Focus kommer i kontorsort finish er Backbeat Sense tilgjengelig i litt friskere brun og svart eller hvit/beige og brun. Det gir et litt kulere uttrykk.

Lyd- og samtalekvalitet

Jeg har brukt Voyager Focus mye til samtaler over telefon og Lync/Skype for Business og både jeg og de jeg snakker med opplever lyden som meget god. Også musikk med støykanselleringen fremstår som god, og spesielt behagelig slik at det er enkelt å ha hodesettet på store deler av arbeidsdagen.

På Backbeat Sense merker man at den aktive støykanselleringen ikke er der, men hodesettet er utstyrt med to mikrofoner som gjør at man kan ha gode mobilsamtaler i hodesettet. Man kan høre seg selv på ørene mens man snakker i telefonen. I tillegg har man en liten spionknapp som gjør at man kan ta inn lyden utenifra mens det ser ut som man hører på musikk.

Smarte funksjoner

Begge hodesettene er utstyrt med noen smarte funksjoner, de snakker blant annet til deg og forteller om tilkoblinger og hvor mye batteritid det er igjen. I tillegg svarer de automatisk på samtaler når man løfter de opp til hodet eller setter musikk på pause om man tar de av igjen. Setter du de på igjen fortsetter sangen der du slapp.

Dette er kjekke funksjoner som man fort blir litt avhengig av, selv om det kan skape litt frustrasjon før man finner ut av det.

Konklusjon

Både Voyager Focus og Backbeat Sense faller inn i kategorien som anbefalinger fra undertegnede. Der Backbeat Sense har en del konkurrenter, og kanskje ikke skiller seg veldig mye ut fra Bose SoundLink Bluetooth On-Ear og Beats Solo 2. Men Voyager Focus har vært en åpenbaring på arbeidsplassen, den trådløse kombiløsningen mellom PC og mobil samt den aktive støykanselleringen kan være en reddende engel på mange hektiske arbeidsplasser.

Takk til Plantronics' representanter i Norge for lånet av testproduktene!

Allocacoc PowerCubes - en ny vri på stikkontakten

Nylig fikk jeg inn en pakke med testprodukter som jeg virkelig aldri hadde sett for meg at var et segment jeg kom til teste, ei heller faktisk virkelig falle for.

God produktdesign er tipp topp, uansett hvilket produkt det forbedrer.

PowerCubes

Originalversjonen er en enkel kube med et støpsel ut på en av de seks sidene og stikkontakter i resten. For noen med litt lave stikkontakter på veggen kan det vise seg å bli en utfordring å bruke den nederste, men bortsett fra det er dette en genial liten sak som skaper mange nye muligheter for kabeldraging.

De jordete kontaktene er nå ikke i veien for hverandre som gjør dette til en genial sak å ha under, for eksempel, skrivebordet.

Har du flere kuber kan de også kobles sammen i serie.

Heldigvis har produsenten Allocacoc tenkt enda videre og laget en versjon de kaller PowerCube Extended USB. Der det er en halvannen meter lang ledning ut til støpselet sånn at du kan ha PowerCuben oppe på bordet. I denne pakken får du også med en løsning for å lime den oppe under bordetkanten eller et annet sted. Man bruker da opp en av kontaktene for å feste den kanten av kuben til et bord, veggen, eller hva det skulle være. 

Denne versjonen har også to USB-porter i stedet for normal stikkontakt på den ene siden av kuben. Smart løsning for alle dingsene våres som lades via USB-løsninger.

PowerCube ReWireable

Allocacoc har også lansert en smart reiseversjon. Istedet for en kontakt på en av sidene er det nå en hunkjønn IEC-port, og i pakken følger det med smarte løsninger med utskiftbare kontakter som passer i forskjellige regioners støpsler. Du skal kunne komme langt med denne i Europa, Storbritannia, Kina, Japan, Australia og USA (sikkert flere også).

Genialt reisefølge.

Denne kan også passe for mange som allerede har en gammel IEC-kabel liggende som da kan få den til å fungere som en skjøteledning tilsvarende PowerCube Extended. 

PowerBar

Den som kanskje fremstår som minst innovativ er PowerBar som er en halvannen meters skjøteledning med fire tynne kontakter. Det som er smart her er fastanordningen som med en dobbelsidig teip kan la deg feste den rett eller vinklet i 45 grader. Igjen er oppunder et bord en smart løsning. Jeg ser også at mange av mine støpsler i "TV-området" i stua er av denne lille smale varianten, så jeg tror PowerBar kunne passet bra der.

Felles for alle er at de er designet for 16 ampere og maks 3500 Watts effekt. I USB-kontaktene er det 5V og 2100 mAh ut. PowerCubes er tilgjengelig i et knippe norske butikker, her er et prisjakt.no så ¨starte med: Allocacoc Original Extended USB 

Test: Samsungs buede lydplanke HW-H7500



Dette er testen for deg med en buet Samsung-TV hjemme i stua. Samsung har en hel line-up med lydplanker, men HW-H7500 er lydplanken som buer seg akkurat som Samsungs serie av buede TV-er.

Det låter bra, men ser enda bedre ut.

HVA ER DET?

Samsung HW-H7500 er en buet 8.1-kanals lydplanke. I pakka følger det også en trådløs sub, som det skulle vise seg at det er masse trøkk i. Lydplanka passer perfekt til Samsung 2014-modeller som er i Curved-serien. Det er en 8-kanals høyttaler, hvor to av elementene sitter på hver sin kortside. Det gir en følelse av lyd som omslutter deg.

DESIGN

Det er nesten umulig å snakke om designet uten å nevne at denne lydplanken ser ut som en million dollar sammen med en matchende buet TV. 

Materialene kjenner vi igjen fra andre lydplanker fra Samsung, med blank sort eller sølvfarget metall på toppen og en grill som går rundt hele fronten. Den sorte modellen som er testet her ser veldig bra ut og går veldig i ett med en tilhørende TV. 

Størrelsen er såpass at den dekker akkurat hele fronten på en HU55UE8205, altså en 55-tommers LED-TV.

På toppen, i midten, finner man noen enkle knapper for å styre volum, av/på og input-kilde. Det følger med en liten, pen fjernkontroll som gir deg litt flere valgmuligheter. I tillegg er det også den trådløse sub-en, som kun trenger strøm.

I BRUK

Oppsettet er veldig enkelt. Man kan koble til med HDMI, optisk kabel, USB, bluetooth og mini-jack. Men de som kjøper denne lydplanken har i de fleste tilfeller en riktig Samsung-TV, noe som gjør at man bør koble til med Samsung TV Soundconnect. Dette gjøres enkelt i TVens menyer, det følger med en grei bruksanvisning. 

Sub-en trenger strøm og fant lydplanken automatisk uten at jeg trengte å gjøre noe. 

Volum styres automatisk med TV-ens fjernkontroll og skruer du av TVen skruer også lydplanken seg av samtidig, om man bruker den trådløse TV Soundconnect-tilkoblingen. 

Også tilkobling med bluetooth var smertefritt. Det er et display i grillen foran som viser hvilken input man velger. Avspilling via USB-stick fungerte greit den ene raske gangen det ble testet.

LYDEN

Vi er fortsatt ikke der at en lydplanke klarer å overspille et fullverdig surroundanlegg, men har du en middels stue og er opptatt av å ikke fylle den med diverse høyttalere så kan dette være lydplanka for deg. Spesielt om du har en matchende TV.

HW-H7500 spiller musikk godt, men det er til TV og film den kommer til sin rett aller best. Jeg slet noe med innstillingene man kunne velge når kilden varierte mellom vanlig TV, filmer lagret lokalt på PC og Netflix fra smart-TVen. Jeg skulle ønske det var enda mer smartness her, men det kan man kanskje ikke forvente. 

Suben var i en periode, før jeg fikk stilt den inn, alt for heftig for leiligheten jeg bor i. Jeg valgte en gang å ta ut strømmen for å se hvordan det ble. Det ble til gjengjeld alt for svakt. Men får man stilt den inn etter sitt behov er det mye god umph i den trådløse subwooferen. 

MINUSER

- Passer kun (perfekt) til en liten serie TV-er

- Få sub-en til å ikke dominere for mye var vanskeligere enn det burde vært

PLUSSER

+ Perfekt match til de med riktig Samsung-TV

+ Mye lyd for pengene

+ Pent design

+ Gode trådløse funksjoner

+ Enkelt oppsett

BURDE DU KJØPE DEN?

Sitter du med en buet Samsung-TV uten annen lyd enn de innebygde høyttalerne er dette et meget enkelt valg. Samsung jobber også med utvidelse av sitt multiroom-system, tilsvarende Sonos, som blir spennende å følge og som man skal kunne samkjøre med HW-H7500. Prisen har vært nede mot kr 4.000,- (Prisjakt statistikk), så følg med for et god tilbud. Har du flat tv ville jeg kanskje sett på andre tilsvarende modeller uten den buede formen som er dominerende.  

Årets julegave? LG G Watch R vs. Sony Smartwatch 3



Er det et år som man vil se tilbake på som smartklokkens fødeår er det mange gode argumenter for å notere Smartklokken anno 2014 i historiebøkene. I år har vi fått Pebble Steel, alle variantene av Android Wear-klokker og lanseringen av Apple Watch. De aller fleste er firkantede klokker som på mange måter fremstår som bittesmå mobilskjermer.

Heldigvis skiftes dårlig design ut med bedre for hver modell som slippes. LG, for eksempel, har rukket å slippe hele to stykk de siste månedene, en stygg og firkantet og en mye smekrere sak som Teknolicious nå har hatt rundt håndleddet i et par uker. Motorola 360 satte standarden for runde Android Wear-klokker i sommer og dermed kunne ikke LG være dårligere. 

Er du i det litt mer sporty hjørnet er det Sony Smartwatch 3, denne testens andre deltager, som er riktig for deg.

Spørsmålet jeg stilte meg før jeg startet testingen er om smartklokka kan seile opp som årets julegave?

Svaret på det spørsmålet er todelt.

HVA ER DET?

Både Sony Smartwatch 3 og LG G Watch R er med på å dra Android-leiren inn i smartklokke land for alle første gang. Sony har faktisk litt fartstid i gamet, med to tidligere iterasjoner sin Smartwatch-serie, men med Android Wear installert åpner de seg for en bredere målgruppe. 

Smartklokkene er utstyrt med Googles eget smartklokke-OS, kalt Android Wear. Man er nødt til å være tilkoblet mobilen for at de skal gjøre særlig nytte for seg, bortsett fra at de selvsagt fungerer som klokke til en hver tid.

Med mobilen tilkoblet mottar man varsler, slikt som meldinger, eposter, telefonsamtaler og en forenklet versjon av Google Now. I tillegg fungerer klokkene som skrittellere/aktivitetsmålere og som en forlenget arm av din smarttelefon. Som forøvrig er nødt til å være en Android-telefon.

HVEM ER DEN FOR?

Sony Smartwatch 3

Smartwatch 3 er for den som ikke trenger at smartklokka MÅ være rund, den som er glad i trening og som vurderer prisen.

LG G Watch R

Dette er smartklokka for de som ønsker en mer normal klokkeutforming og som er villig til å betale for det. 

DESIGN

Sony Smartwatch 3

Sonys nyeste smartklokke har et mer sportslig preg enn tidligere. Enn håndfast festklamme som gir kvalitetsfølelse og en rem som gir klokka et utsende som skriker litt treningsutstyr, eller aktivitetsmåler. Allikevel er det sorte utseende på dette testeksemplaret stilig og kunne stått godt til en mørk dress på et julebord nå i desember.

Rundt den lysterke og klare skjermen er det ikke spart på materialmengden sånn at undertegnede mener det kan har blitt litt vel mye bezel som de sier over dammen. Mens det Sony har løst godt er at klokka skråner innover baksiden sånn at den ser tynnere ut enn den faktisk er.

LG G Watch R

LGs runde versjon av G Watch kan minne mye klokketypen G-Shock og i størrelsesorden er det mange med Nixon-klokker som vil kjenne seg igjen. Selve klokkehuset er i et metallmateriale, men flere skuelystne har nevnt at det ser plastikk-aktig ut. Skiva rundt gir klokka et mer klassisk preg og knappen på siden fungerer både som av-og-på-knapp og som et designmessig godt valg.

Det at P-OLED-skjermen er helt rund gjør at klokka blir såpass tykk, men den er overraskende lett. Reima som følger med er sort lær, men kan også byttes ut med hva du skulle ønske av klokkereimer i standardstørrelsen 22mm.

Begge skjermene er meget gode, berøringsfølsomheten er veldig god, og innsynsvinkelen upåklagelig.

Begge klokkene er vanntette, G Watch R ned til en halvmeter, Smartwatch 3 takler trykket på dobbelt så dypt. Poenget er vel at klokkene fint kan brukes i vær og vind, selv i dusjen bør det gå fint, men å legge på svøm kan bli litt i overkant.

I BRUK

Det er to spørsmål som går igjen når jeg gang på gang blir spurt om hva det er for noe.

- Trenger man en sånn, eller?

- Hvor lang batteritid er det?

La oss ta det siste først, batteriet på begge klokkene med helt vanlig bruk (pluss) varer fra nyladet om morgenen en dag til leggetid kvelden etter. Sånn sett har ikke dette blitt noe problem for meg i testperioden da jeg lader telefonen mitt i samme intervall. 

Forøvrig må G Watch R lades i egen ladekrybbe som bruker magnetisk kontakter til å lade. Det fungerer fint men det er selvsagt mer praktisk at Smartwatch 3 lades med vanlig micro-USB som er mer tilgjengelig rundt om. Begge klokkene lader raskt. Ferdig ladet på under to timer.

Det andre spørsmålet er verre. Helt enkelt er jo svaret "Nei". Men det blir ikke riktig å stryke alle over en kam. For det første, vi har mange ting vi egentlig ikke trenger. Rent praktisk sett når vi allikevel har mobilen i lomma trenger man jo ikke en klokke. Uansett hvor smart den er. Men jeg har jo funnet noen morsomme/spennende/praktiske bruksområder jeg kommer til å savne nå som testperioden er over.

Meldinger, anrop, eposter og alle andre varsler som ramler inn på telefonen er faktisk, som oftest, veldig kjekt å få servert på håndleddet. Jeg kan styre Spotify på mobilen rett på klokka, faktisk kan jeg styre Spotify på PCen min når jeg er hjemme på klokka, via mobilen. Det har jeg benyttet meg mye av.

De appene det er mest av for Android Wear er treningsapper, selv bruker jeg Strava og nå også Google Fit som måler mine skritt i løpet av dagen. Nøyaktigheten har jeg ikke testet særlig, men det er diverse sensorer i klokka som selvsagt reagerer på annen aktivitet enn faktisk skritt som registreres som skritt. Men så lenge man er klar over det kan disse dataene faktisk motiverer til mer fysisk aktivitet.

Google Now er litt mer hit 'n miss i Norge inntil videre, men for eksempel navigasjon med bil hjem når arbeidsdagen er slutt, rett på håndleddet, er spennende.

Så spørsmål én er faktisk umulig å svare bastant på. Jeg tror det riktigste svaret er at vi vil se en voldsom utvikling på området i frem mot neste jul, eller jula etter. Men om du er villig til å leve med kun engelsk som input-språk, litt lite apper, det at man må være knyttet til mobilen for fullt utbytte og hyppig lading så er begge disse klokkene utmerkede alternativer.

Pioneerer, early adopters, eller andre fiffige måter å benevne gadgetfreaker som meg (og deg?) vil nok alle sammen sette stor pris på en av disse til jul. Ikke skulle det forundre meg om også far ville blitt bra fornøyd i mange norske hjem også ;)

Hvilken av disse to man skal velge blir en smakssak. Forskjellene er små, bortsett fra designet. LG har slengt med en pulsmåler som fungerer noe ustabilt, så her spiller design og pris en viktigere rolle. Du skal tross alt ha den rundt håndleddet hver dag.

+ Plusser

Stilig design

Gode skjermer

Android Wear vokser stadig

Diskré tilgang til varsler 

- Minuser

Uferdig OS

Begrenset bruksområde (enda)

Batteritiden bør bli bedre

Til tider litt mye sveiping for å finne det du vil.

Takk til Alexander som medtester og til LG og Sony for utlån av klokker

Test: Jawbone UP Move



Aktivitetsmålere er veldig kjekke om du ønsker å holde kvantitativ kontroll på egen aktivitet. Og det er det mange som vil. Selv hoppet jeg tidlig på Nike Fuelband, som "the Swoosh" dessverre kuttet ut tidligere i år for å gå i partnerskap med Apple. Det partnerskapet regner jeg med at vi får se fruktene av i 2015 når smartklokka kommer fra den kanten. 

Men er du ute etter en billig, holdbar, ganske enkelt genial liten måler som du etterhvert glemmer at du har på deg så er Jawbone UP Move en meget god kandidat.

HVA ER DEN?

Jawbone har med sin UP-serie vært store på aktivitetsmåler fronten en god stund. Sammen med den meget avanserte og lekre UP3, som du snart finner i norske butikker, slapp Jawbone også UP Move; en billig og holdbar liten sak. Den kommer levert med en liten "klamme" som du kan feste i bukselinningen eller i skjortelomma. Mange kan (og bør) også kjøpe et armbånd til den som passer best når man skal måle søvnkvaliteten.

Selve UP Move er en liten klump av hardplast, med et klassisk klokkebatteri som skal holde i opptil 6 måneder før det trenger å byttes. Den er vannavstøtende, så man kan fint vaske opp eller løpe i regnvær, men svømming blir nok i meste laget.

HVORDAN SER DEN UT?

Dessverre er den største haken ved Jawbone UP Move at den ser ut som et dårlig leketøy. Klamma og armbåndet du kan bruke for å ha den lille klumpen i fremstår som om det er lagt meget lite penger i både designet og kvaliteten. Jeg har blitt spurt om jeg har perm fra sykehuset fordi det ser ut som armbåndet er noe jeg ville fått som innlagt der.

 

I BRUK

Heldigvis er det kun designet som trekker ned. For med den prislappen (i skrivende stund: NOK 449,-) får du mye moro for pengene. Jeg har brukt den noen uker nå og måles døgnet rundt. Fortsatt synes jeg det er veldig stas med all dataen jeg kan samle inn om egen aktivitet. Spesielt målingene av søvnen min er veldig nytt og spennende og gir målern en ekstra dimensjon.

Målingene virker korrekte nok på lengde og antall skritt når jeg sammenlignet med en GPS-klokke jeg har og en annen "klassisk skritteller". Men det er klart at når UP Move sitter rundt håndleddet klarer man å samle noen jukseskritt i løpet av dagen.

 

Ved siden det dårlige designet er det kun en liten hake til, og det er at man må bytte mellom forskjellige moduser. Det er i hovedsak tre; vanlig, søvn og aktivitet. Det er fort gjort å glemme å sette på søvnmålern, noe som er ergerlig når man sitter med morgenkaffe og skal sjekke nattens søvnkvalitet.

Det leder oss over på appen. Den er nemlig den beste jeg har sett blant aktivitetsmålerne. Du får veldig ryddig oversikt over de forskjellige dagenes aktivtet. Man kan se månedsoversikt for å se om trenden peker i riktig retning. Designet er passet lekent og med fine farger. Rett og slett en fryd å bruke.

HVEM ER DEN FOR?

Hvermansen. Investeringen er ikke stor, og Jawbone UP Move er et veldig godt introduksjonsteg til en liten verden av aktivitetsmålere som vokser og utvikler seg for hver måned som går.

+ PLUSSER

  • Billig inngangsbillett til aktivitetsmåling
  • Enkel i bruk
  • Veldig god app (Android brukt i denne testen)
  • Både dag- og søvnmålinger
  • Presise målinger

- MINUSER

  • Lite elegant design
  • Knotete å bytte modus riktig

BURDE JEG KJØPE DEN?

Ja. Har du lest ned hit betyr det at du er nok interessert i aktivitetsmålere til at du burde kjøpe Jawbone UP Move. Eneste grunn til å droppe å kjøpe for din del er at du heller vil ha Jawbone UP3 eller noen av de andre litt mer avanserte konkurrentene på markedet.

Komplett avhengig?

Komplett teknologiavhengig?

Sponset innlegg

En av Norges største nettbutikker, Komplett.no, har faktisk naila det med denne videoen. Herlige, ironiske scener vi alle, mer eller mindre, kan kjennes oss igjen i. 

Jeg får et snev av dårlig samvittighet over at jeg faktisk er så avhengig av alle dingsene mine. Men jeg er neppe den eneste der ute som føler seg ganske naken når mobilen ikke er med meg. Jeg har et kobbel av ladere liggende å slenge i stua, på soverommet, i bilen og på jobb (jeg tror jammen med det ligger en i kjøkkenskuffen og).

Heldigvis jobber produsentene godt for å underbygge avhengigheten/kurere panikken min. Snart kommer jeg, etter alle solemerker, til å internett tilgjengelig rett fra en liten klokkeformet dings rundt håndleddet. Det er herlig og urovekkende på en gang.

Videoen runder av med link til en spørreundersøkelse som sier noe om hvor teknologiavhengig du er. Som en som faktisk bruker mye tid, til og med skriver et blogginnlegg i ny og ne, så blir jeg positivt overraska over at jeg "bare" scorer 50%. Hva scorer du?




Sponset innlegg

Plantronics Backbeat Pro imponerer på alle fronter!


Jeg har fått låne Plantronics nyeste trådløse øredekkende hodesett og er over meg av begeistring.

Hva er det?

Plantronics Backbeat Pro er den amerikanske produsentens første forsøk på et full-størrelse, trådløst hodesett med aktiv støykansellering. Av konkurrenter er det andre hodesett i samme klasse, for eksempel Beat Studio og Bose QuietComfort 25. 

Backbeat Pro er utstyrt med Bluetooth 4.0, NFC, mikrofon, lang batteritid, vanlig auxledning for batteriløs lytting og en kjekk reiseveske. Dette legger grobunn for et meget godt resultat. 

Hvem er de for?

Hodetelefonen er i følge Plantronics skapt for businessmannen på farten som ofte sitter i støyende områder, enten det er i åpent kontorlandskap eller i avgangshallen på flyplassen. Det er disse scenariene hodesettet er laget for. Men det bør ikke stoppe deg om du trenger et godt hodesett hjemme heller. 

Design og spesifikasjoner

Hodesettets design er ikke det aller minste, men det tar ikke uforholdsmessig stor plass rundt hodet ditt. De øredekkende elementene sitter i hver sin ende av en behagelig polstret bøyle som enkelt lar seg justere utifra hodestørrelse. På høyre side har man en knapp til å svare samtaler med, samt et hjul som trinnløst stiller inn volum. Man finner også på-knappen og en LED-indikator som viser batterikapasitet.

På undersiden av høyre element finner man en knapp som gjør at du kan ta mikrofonenes lyd rett inn i øret. Den fungerer faktisk så godt at du hører enkelte ting i lydbilde bedre med den, enn med egen ører.

På venstre side finner man play/pause-knappen. Der er det også en NFC-chip for enkel parring med telefoner som støtter det. Hjulet på venstre element styrer neste/forrige i spillelista. I tillegg finner man ladeporten og knappen som skrur av og på aktiv støykansellering.

I bruk

Det første man må er selvsagt å parre hodetelefonene, med dagens nyeste Android og Windows Phone-telefoner er dette en smal smak når man har NFC. Bare løft telefonen opp til venstre øre og man får mulighet til å parre. Ellers er det ikke vanskeligere enn å holde knappen på høyre øre inne i noen sekunder så gjør Backbeat Pro seg tilgjengelig for bluetoothenheter i nærheten.

Det aller viktigste er derimot lydkvaliteten som strømmer inn i ørene dine. For meg og min musikksmak er hodesettet en fryd. Det er litt heftig på bassen, så noen vil kanskje reagere på det. Men det gir et rundt og godt lydbilde. Forøvrig er lyden upåklagelig på podcaster.

Batteritiden sies å være 24 timer musikkavspilling. Jeg har ikke gjort noen seriøse målinger, men særlig langt unna 24 timer kan det ikke være.

Støykanselleringen er ikke den beste i klassen, men følelsen av å sitte i et rom helt for seg selv, selv om man sitter i et åpent kontorlandskap er til de grader et tilfelle. Plantronics har også gjort det mulig å skru på mikrofonen, som brukes i telefonsamtaler, slik at man kan høre omgivelsene rundt seg. Et fiffig grep jeg faktisk bruker når en kollega trenger en rask avklaring.

Skulle samtalen derimot vare lengre er det et ekstra stort pluss til Plantronics på at musikken pauses når du tar av deg hodetelefonen og starter opp igjen når du setter de tilbake på øra. Dette fungerer smertefritt. 

Telefonsamtaler er også overraskende gode. For brukeren som har Backbeat Pro er det ikke overraskende en utelukkende god opplevelse, men også mottaker av samtalen tar del i en veldig god samtaleopplevelse.

+ Plusser

  • Behagelige, sitter godt uten å være altfor tunge
  • Godt, fyldig lydbilde
  • NFC, Bluetooth 4.0
  • Meget god batteritid
  • Automatisk pausing av musikk
  • Gode telefonsamtaler
  • Bra støykansellering

- Minuser

  • Ikke de minste i klassen
  • For lav lyd på musikken når omgivelsene taes inn via mikrofonen

Burde du kjøpe det?

Her er det mye som ligger til grunn når man skal velge et slikt hodesett. Backbeat Pro er et veldig godt hodesett med noen ekstra finesser andre kanskje mangler. Det er ikke det helt heftigste lydbilde om du er en audiofil, men helt supert for de aller, aller fleste.

Det som er enkelt for meg er å si at Plantronics Backbeat Pro er et produkt jeg anbefaler. Kjøper du det vil du ikke angre.

Prisen ligger i skrivende stund fra 1600,- og oppover.

De 3 beste nyhetene fra Apples iPad- og Macevent


Kveldens Appleevent bar tydelig preg av mindre glam og store slipp i forhold til iPhone 6 og Apple Watch-showet for en drøy måned siden. Men det dukket opp mange små og spennende oppdateringer som kommer akkurat tide til årets juleshopping virkelig drar seg til.

Apple veit hvordan de skal tjene penger!

Selv om eventet for mange fortonet seg som et eneste langt gjesp, var det spesielt tre punkter jeg beit meg godt merke i.

1. iPad mini 3 lansert - betyr billig iPad mini 2

Noen ganger er det ikke den nye versjonen som er den beste nyheten når Apple lanserer oppgraderinger av sin produktportefølje. For med det som kun virket som en iPad mini 2 med touchID plasserer iPad mini 3 seg som det nyeste produktet. Det betyr at iPad mini 2 som har samme prosessor og samme rå retinaskjerm synker i pris og fremstår som et MEGET godt kjøp nå frem mot jul!

Det er faktisk kun touchID og endret farge som skiller modellene, skriver Apple selv i sin sammenligningssguide.

2. iMac med retina gjør fremtiden lys

Denne maskinen blir svinedyr. Alt for dyr for folk flest. Men det er prov på hva vi kan ventes oss av mange produsenter til en mye billigere penge i fremtiden. Det blir aldri aktuelt for meg å kjøpe denne, men jeg vil veldig gjerne ha 5K-skjermer i fremtiden. Og nå vet jeg at det lar seg gjør.

3. Alle stuers vakreste, fullverdige datamaskin er oppdatert

Det tok Apple to år å oppgradere Mac mini, men til en norsk utsalgspris fra 4290,- og oppover bør ikke denne maskinen glemmes neste gang du vurderer å dytte en vaskeekte datamaskin inn i TV-benken. OSX er kanskje ikke det optimale operativsystemet for stuesurfing, men maskinenvaren lar deg endre på dette om du vil.

Dropp TV-kanaler og bli en ekte kabelkutter. Mac Mini må jo være perfekt for det? 

MOBILDUELLEN: HTC ONE M8 VS LG G3


Dette er duellen mellom skjønnheten og udyret. Designmessig er HTC One M8 overlegen LG G3, men G3 er på sin side utstyrt med de råeste spesifikasjonene jeg har vært borti. Det burde gi grobunn for en durabelig duell. 

Jeg har brukt sommeren på å bytte frem og tilbake mellom de to mobilene, det hele bunner og grunner i at jeg gjerne ville finne ut hvilken (av mine favoritter) er årets Androidmobil.

DESIGN

Det har vært en meget trivelig sommer i lag med begge disse telefonene, men når det kommer til min, meget subjektive, mening så er det helt klart M8en jeg har vært mest interessert i å vise frem, skryte av. Det er fordi den store telefonen er skåret ut fra et enkelt stykke aluminium, noe som gir et lekkert ytre og en stabil byggekvalitet. G3en derimot er mer plastisk i fremtoningen, selv om LG har gjort en god jobb med å imitere en metallbakside, er det ingen tvil når du går den nøyere etter i sømmene. Det gir et pent utseende, men man mister den like eksklusive byggekvaliteten som HTC One M8 har.


Fordelen til LG G3 er at den har låseknappen og volumskifteren på baksiden, sånn at skjermen kan trekkes nesten heeelt ut i kanten, det gir brukeren følelsen av å ha en telefon som nesten bare er skjerm. HTC One er mer røff og større i fremtoningen, med de store kraftige høyttalerne over og under skjermen. Dette gir M8en et mer unikt utseende enn andre telefoner, men det gjør det til en stor mobiltelefon.

Vinner: HTC One M8

Begge telefonene har muligheten til å dobbeltappe på skjermen for å skru den på. LG G3 er hakket mer responsiv. 

SKJERM

Ingenting på en moderne smarttelefon er viktigere enn skjermen. Det har tydeligvis både HTC og LG skjønt. HTC One M8s 1080p-skjerm er rett og slett nydelig! Jeg skriver nydelig med utropstegn bak fordi den virkelig er det. Problemet den får i denne duellen er bare det at G3ens skjerm er uten sidestykke. Måten UHD-skjermen fyller hele fronten med 2540x1440 piksler er rett og slett uslåelig i dagens marked. Innsynvinkelen er nesten komplett, fargene er levende og kontrasten god. 


HTC har den beste skjermen i sollys, men G3 er ikke langt bak.

Vinner: LG G3

MASKINKRAFT

Begge telefonene er utstyrt med den samme Snapdragon 801-prosessoren. Men LG G3 har ikke bare utstyrt telefonen med en heftig skjerm, men du kan også kjøpe en 32GB-lagrings versjon for noen hundrelapper mer, da får du i tillegg 3GB minne. Dette er nesten det eneste punktet som skiller disse to telefonene. Riktig nok har LG G3 et litt større batteri, dessverre er ikke batteriet stort nok til jevne ut det at den fantastiske skjermen drar mye suppe.

Vinner: Uavgjort

BATTERI

Som nevnt over har LG G3 et større batteri enn HTC One M8, 3000 mAh mot 2600 mAh. Men det er ikke ensbetydende med at LG G3 har bedre batterikapasitet. For med LG G3 er jeg nødt til å lade hver kveld, når jeg bruker HTC One M8 derimot, kan jeg på dager med lite bruk droppe ladingen, da den varer 2 dager til ende med middels til lite bruk. 

Det er nok G3s 5.5" superskjerm som må ta mye skylda for batteriforbruket. Men de fleste av oss er vant til å lade hvert døgn uansett. 

Vinner: HTC One M8

DAGLIGDAGS BRUK

Dette er to fullblodshester, helt i det øverste sjiktet av råskap. Da forventer man også at ting går som smurt. Det gjør det i all hovedsak for begge telefoner, men LG G3 har dessverre noen små problemer når du har vært lenge inne i en app og skal tilbake til hjemskjermen. Da hender det nemlig at telefonen er nødt til å tegne opp apper og widgeter på nytt, en hendelse man forventer å slippe å se på. Bort se fra det kjører begge telefoner like raskt og hikkefritt. 

LG G3 har noen smarte løsninger jeg gjerne ser at kommer som standard, du kan lese mer om de her i testen av LG G3, men det er spesielt en ting jeg digger, det er klipp og lim funksjonen der LG takler å kopiere flere ting inn i en "lim-bok", der man siden kan hente tilbake tekst og bilder når man ønsker å lime inn objekter i andre apper. Genialt, LG!

Begge telefonen har inkludert treningsinfo som antall skritt, kalorier forbrent, etc., mens man har telefonen med seg. Det er kjekt, men mitt inntrykk (her mangler skikkelig testing) er at HTC, som har et samarbeid med Fitbit, treffer mye bedre. LG viser flere kilometer og skritt gått enn jeg kan skryte på meg å ha gjennomført.

E-postappene er like gode, det gjelder flere av standardappene, mens LG sin kontakt- og telefonapp er mer oversiktlig enn HTC sin Sense-løsning.

Det er ikke lett å kåre en vinner innen denne kategorien, begge telefonen er det beste man får innen smarttelefoner i dag. Men HTC stikker av med seieren fordi LG har sine problemer med at det "henger litt".

Vinner: HTC One M8


KAMERA

For mange er kamera på telefoner meget viktig. Min personlige mening er at bilder jeg tar med mobiler fra de siste årene er i alle fall mer enn bra nok for Instagram/Snapchat/etc., men med litt mer møysommelig testing kan jeg kan anbefale begge disse kameraene uten problem. 

HTC One M8 har kun 4MP, HTC kaller dem Ultrapixler, men serverer imponerende bilder. Kameraet er utstyrt med to(!) linser som gjør at man kan endre for eksempel fokus etter at bildet er tatt. Man får litt blandede resultater, men det er en artig, og nyttig, gimmick. Kameraet er også overraskende godt i mørke omgivelser.

LGs gimmick er ikke doble linser, men laserfokus. Det innebærer at rører du skjermen for å fokusere tar telefonen et bilde. Det er nemlig laserfokusens ultraraske fokusering som gjør dette mulig. 13MP-skyteren til LG er ikke like god i de mørkeste rommene, men jeg tar jevnt over bedre bilder med denne telefonen.

Vinner: LG G3

SPILLING

Android som plattform bygger seg stadig bedre opp med flere gode, og imponerende spill. Det er derfor nødvendig å nevne at selv om HTC har fabelaktig lyd i Boomsound høytalerne er ikke det nok til å vinne over spillopplevelsen man får på LGs fantastiske skjerm. Alt av store 3D-spill fungerer utmerket på begge telefonene.

Vinner: LG G3

...OG VINNEREN ER

Det er nå dødt løp om man regner hver kategori for seg. Og det er faktisk ikke tilfeldig. For det første er det mye som er likt her, men så har også telefonene noen særegenheter som kan gjøre valget enkelere for deg, om en av dem er spesielt viktig. 

For meg personlig er det designet og bruksopplevelsen som gjør at HTC One M8 går seirende ut. Men for deg kan det vippe andre veien. Uansett, om du velger en av disse to kan du ikke velge feil. De er begge to telefoner i villbassklassen og jeg anbefaler dem begge varmt.

Men HTC er hakket vassere for meg.

TEST: LG G3 - VERDENS BESTE MOBILSKJERM



"-For en skjerm!" 

Dette utsagnet er en gjenganger hos de fleste jeg viser telefonen frem til under testperioden. LG G3 er en skikkelig oppfølger til LG G2. Den beholder mye av det samme designet, fortsatt sitter knappene bak, noe som igjen sikrer de syltynne rammene rundt en skjerm som blåser det meste annet av banen.  

 

HVA ER DET? 

LG G3 er oppfølgeren til fjorårets G2. Den koreanske teknologimastodonten har ligget litt bak Apple, Samsung, HTC og andre større mobilprodusenter. Da har de satset på å svare med spesielt et kort: specs! G2 var en av de best utrustede smarttelefonen i fjor, G3 er ikke noe dårligere og er om mulig den heftigst specede mobilen på markedet i 2014.  

 

Det er spesielt skjermen som er noe helt utenom det vanlige. 

 

HVEM ER DEN FOR? 

LG G3 er for de som ikke vil at det spares på noe. Skjermen er helt rå, det er mer enn nok hestekrefter og batteritiden er god. Har du penger og er ute etter den heftigste kraften og skjermen så er LG G3 telefonen for deg. 

 

DESIGN 

Telefonen er preget av skjermen. Den tar all oppmerksomhet når den er skrudd på. Dette er fordi rammen rundt, spesielt på langsidene, er syltynn. Denne designen har LG fått til med å plassere volumknappene og låseknappen på baksiden av den storvokste telefonen. 


Telefonen er laget i plastikk som tydelige skal imitere metallfølelsen og looken til HTC One (M8). Det ser bra ut, men kjennes ut som plastikk. Men byggekvaliteten kjennes god og stødig ut. 

 

På toppen av Android ligger det et lite strøk med LGs egne tilpasninger. Det er duse pastellfarger og et ganske pent skin om du spør undertegnende. Flere gode forbedringer er det også lagt inn som virkelig løfter telefonen i bruk. 

 

I BRUK

LG G3 er et fartsmonster med samme Snapdragon 801-prosessoren som også sitter i HTC One (M8) og Samsung Galaxy S5. G3 kommer i to modeller, 16GB lagring og 2 GB RAM eller 32GB lagring og 3GB RAM. Jeg har testet 2GB RAM-versjonen og den har ikke satt meg noe tilbake bortsett fra en liten læg der hele hjemskjermen må lastes inn på nytt etter å ha vært lenge inne i en app. Det er mulig LG kommer med en oppdatering som fikser dette eller at den versjonen som er utstyrt med 3GB RAM fikser biffen litt bedre. 

 

Skjermen som strekker seg helt ut i kantene er det som får all oppmerksomhet. Det er en nydelig fargerike, lyssterk skjerm med god kontrast. Og så er det oppløsningen da, hele 2560x1440 Quad HD som utgjør 538ppi.  

 

Dette er så vidt jeg har sett (og lest) den råeste skjermen på markedet.  

 

LGs skinAndroid er av den pene, ikke forstyrrende typen. Det er ikke så fryktelig mye bloatware av apper du ikke trenger og endringene som er gjort på utseende og funksjonalitet er for meg forbedringer. Det er et pastellslør på fargene som også går igjen i bakgrunnsbildet som kommer som standard. 

 

Av andre softwareforbedringer er det LGs småprogrammer som kan ligge over andre apper i et lite vindu og fungere som multitasking. Spesielt kjekt er det til apper som meldinger, telefon, kalender og kalkulator. Dessverre fungerer ikke alle apper sånn, men vi kan jo håpe på en oppdatering som endrer dette. Det er også mulig å kjøre to apper samtidig i et delt vindu. 

 

En annen genial sak som LG har fått med er klipp og lim, der man kan lagre flere kopierte elementer som tekst og bilder på et klipp-brett. Dette øker produktiviteten med bruk av tekst og bilder mellom apper på en smarttelefon drastisk. 

 

Når telefonen ligger på et bord kan det være frustrerende å ha på-knappen på baksiden av telefonen, derfor er det befriende at LG har gjort det mulig å vekke G3 med et dobbeltrykk på skjermen. Dette konseptet har de tatt videre med en ny løsning de kaller Knock Code, som er en ny form for sikkerhet. Her er det 4 skjulte ruter på låseskjermen som åpnes med å trykke inn et mønster du bestemmer. Dette fungerer utmerket og føles på mange måter enklere og sikrere enn pin eller mønster som er vanlig i dag. 

 

En lite irritasjonsmoment er forøvrig at oversettelsen av operativsystemet er litt dårlig, for eksempel slik at nedtelling av sekunder ved en nedlastning, som på engelsk blir "3 seconds left", på norsk er oversatt til "3 sekunder venstre". Det kunne dere fiksa bedre LG!

 

KAMERA

Telefon og kontaktappen er oversiktlig og fin, det samme er kameraappen til LG. Bildene som kameraet tar er veldig gode. Som toppmodeller flest har den selvfølgelig et finurlig salgsargument. Der andre har drøssevis med megapiksler eller dobbelt fokus så har LG hentet inspirasjon fra en selvgående støvsuger og lanserer med G3 et kamera med laser fokus. Det betyr at du skal kunne fokuserer lynhurtig og dermed få et raskere kamera. Og det fungerer som bestilt! 

 

Resultatet er gode bilder med lite støy og fine, varme farger. Her er det lite digital komprimering eller "forfriskning" slik at bildene fremstår som naturlige. Selve fotoappen er som fotoapper flest, med noen filtre, mulighet for å ta bilde med både front og bakkamera samtidig og panoramabilder. 

 

Også videoen drar godt nytt av laserfokuset og hjelper resultatet til å bli en stabil videosnutt. 

 

DET GRUNNLEGGENDE 

Nesten som forventet takler LG G3 alt det grunnleggende veldig fint. Her har selvfølgelig toppmodellene vanskeligheter med å skille seg fra hverandre. Men telefonsamtaler er klare og tydelige, for begge parter, nettsurfing og epostlesing er en drøm på den fantastiske skjermen. Når det kommer til musikk er lyden ut er absolutt på par med alle de andre store gutta. 

 

Batteritiden er forholdsvis god, men med et 3000 mAh-batteri hadde jeg håpet på mer enn 30-40% igjen på batteriindikatoren etter en innholdsrik dag. Men her er det nok den fantastiske skjermen som drar sitt av batterikapasiteten. 

 

Heldigivis har LG lært av de andre at ekstrem strømsparingsmodus som i praksis gjør smarttelefonen din til en gigantisk dumtelefon er et godt alternativ når det er langt til nærmeste ladestasjon.  

 

Spilling på den store krispe skjermen er en sann fornøyelse og bør rett og slett oppleves. Det er ingen hakking eller andre svakheter i bildet. 


 

PLUSSER 

+ En helt rå skjerm! 

+ God batteritid 

+ Kameraet gir raske og fine bilder 

+ Veldig god spilltelefon 

+ Pent Androidskin 

+ Fin-fin klipp og lim-funksjon 

 

MINUSER 

- Noe treg opptegning av hjemskjermen når man har vært lenge inne i en app 

- Svak norsk oversettelse

 

BURDE DU KJØPE DEN? 

Definitivt. Har du vurdert LG G3 er det ingenting å vente på. Er du bare i markedet for en ny råflott telefon vil du heller ikke angre på denne herligheten. Prisen er ikke lav, men mange vil likevel oppfatte det som et godt kjøp!

TV2 SUMO PÅ APPLE TV - VI HAR TESTET



Da var den endelig på plass. Mange TV2 Sumo-fans har ventet lenge, men nå kan man altså nyte det aller meste i det rikholdige arkivet rett fra Apple TVen.

Dette bør ta deg et steg nærmere å bli kabelkutter!

Nå får du massevis av gode norske og utenlandske serier, engelsk fotball og mye annen god sport, og til og med TV2-kanalene direkte på Apple TV. Alt dette får du ved å oppdatere Apple TVen med nyeste operativsystem. Du er nødt til å være logget inn med en konto opp mot den norske iTunes-butikken skriver TV2 Sumo i sitt blogginnlegg.

Teknolicious har tatt en rask test på en Apple TV (generasjon 3) som er kjøpt i Norge. Undertegnede har nettopp sett sesong 1 av Orphan Black (serien anbefales på det varmeste, Tatiana Maslay spiller vannvittig bra) på Netflix via Apple TVen og det kunne ikke passet bedre at TV2 Sumo nå var klar på Apple TV, for Netflix henger etter TV2 når det gjelder denne geniale serien.

Her er to lavkvalitets Vines som viser TV2 Sumo på Apple TV. Jeg kan også legge til at norske undertekster fungerer like fint på Apple TV som på PCen. TV2 kan fortsatt jobbe litt med brukergrensesnittet, men det gjelder forsåvidt både Apple TV og på PC.

 

Etter en rask test er jeg utelukkende positiv til det jeg ser. Dette er en veldig god start TV2, fortsett sånn :) Nå veit jeg at mange kun venter på Xbox, Playstation og mye annet ;) 

Et siste tips er at man som OBOS-medlem får 30% Sumo-rabatt. Du sparer enkelt inn årsavgiften i OBOS med denne rabatten.

Derfor drøyer Apples iWatch

Helt siden 2012 har rykter med grobunn i vanligvis habile Apple-kilder fablet om Apples mystiske iWatch. Apple har startet merkevareregistrering av et produkt med nettopp dette navnet i flere viktige markeder og Apples høye herrer har kommentert at de skal lansere produkter i nye segmenter i nærmere fremtid. Men enda er det helt tyst. Ingen prototyper er glemt igjen på barer eller avbildet i grumsete bilder, det er bare kommet rapporter fra Appleanalytikere at produksjonen skal starte i november i år, trolig med presentering i oktober.

Men hvorfor drøyer det sånn, Apple?


Bilder i denne saken er ikke Apples produktbilder, kun spennende konsepter laget av flinke designere.

Svaret er nok differensiert, og en av grunnen er nok at iWatch kjører en spesialversjon av iOS som trolig ikke er tilfredstillende nok før iOS 8 er skikkelig på plass. Ved førlanseringen av iOS 8 på forsommeren fikk vi se blant annet at notificationmenyen har fått seg en spennende fornying. Dette er kjapp tilgjengelig data som ligner veldig på Google Now med vanlige notifications, vær, aksjer, sportsresultater, etc. Og Google Now er på mange måter basisen til Android Wear som blir Apples store utfordrer på smartklokkemarkedet.

Den andre tydelige linken mellom iOS 8 og en smartenhet som iWatch og andre smartklokker er "helse-aspektet". I iOS 8 var Health en viktig nyhet og mulighet til å samle inn masse data av forbrukerens bevegelsesmønster øker betraktelig når enheten sitter fast på håndleddet og ikke (kanskje) i lomma. Antagelig vil det følge med pulsmåler og bevegelsesensorer som man finner i Nike Fuelband som Nike har stoppet utviklingen på og heller samarbeidet med Apple.

Tilgjengeligheten av de riktig gode materialene kan først ha falt på plass for Apple sin del nå i 2014. De har inngått en samarbeidsavtale med GT Advanced som leverer safirglasset som også nylig er ryktet å komme på iPhone 6 til høsten. Dette sammen med kurvet AMOLED-teknologi kan Apples strikte designregime kanskje endelig få til et så lekkert produkt som de har ønsket seg.



For kanskje har Moto 360, denne runde Android Wear-klokka til Motorola skremt Apple inn på andre tanker: Design er viktig! Moto 360 er godt tatt i mot av absolutt alle, vi ønsker en smartklokke som er lekker, like mye et smykke som en device.

Mulig er det at Apple ikke føler at det rette teamet er helt på plass før lanseringen. Nylig har Apple ansatt folk fra motehuset Louis Vuitton, flere fra det oppløste Fuelbandteamet til Nike og en høyt gasjert salgsdirektør som burde vite hva han driver med da han kommer fra selveste Tag Heuer. 

Når alt kommer til alt er nok grunnen til den "forsinkede" lanseringen at produktet har vært like lite grensesprengende som Samsung og Sonys første smartklokker og at Apple ikke vil slippe noe halvgjort når det er snakk om et så spennende marked der alle har sine øyne rettet mot Cupertino og Tim Cook.

Men om vi får se den i 2014 eller ei så er jeg sikker på at det sjelden passer bedre med ordtaket: "Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves"

Test: HTC One mini 2

De siste ukene har jeg hygget meg HTC One M8s lillesøster. Det har vært et trivelig bekjentskap og sett bort ifra produktnavnet er HTC One Mini 2 en meget kapabel utfordrer til storesøstra. Telefonen mangler noen av de råeste egenskapene, men er til gjengjeld håndflate-, bukselomme- og lommebokvennlig. 

Hva er det? 

HTC One Mini 2 er på mange måter resultatet/oppfølgeren av to telefoner. Den er oppfølgeren til den originale One Mini, men også som snytt ut av One M8. Den er faktisk så lik M8, at man kan mistenke den for å havnet i vaskemaskinen på litt for høy varme og fått seg en liten krymp. Dessverre har krympingen også fjernet noen av M8s sexy funksjoner.  

Telefonen har ikke spesifikasjonen til en toppmodell, noe jeg skal komme tilbake til at ikke gjør så mye. Den er utstyrt med en 4.5 tommer stor 720p-skjerm som er overraskende skarp og levende. Bakenfor skjermen sitter en 1.2GHz Snapdragon 400-brikke som kombineres med noe lave 1 GB RAM. Bakenfor der, på telefonens bakside finner vi et 13 MP kamera som skyter helt fine mobilbilder. 

Hvem er den for? 

Denne telefonen er folk med sans for nydelig industridesign, som faktisk har begrensninger når det kommer til penger man legger i en telefon og som kanskje er interessert i en telefon som lar seg behandle med én hånd og ligger mer behagelig i bukselomma. 

Design 

Har du sett HTCs One M8 har du i praksis sett Mini 2'en også. Selv om det er noe mer plastikk i utførelsen av denne enn storesøstra er det fortsatt et nydelig stykke designarbeid. Den kurvede baksiden i metall er meget god å holde i og de to BoomSound-høyttalerne som omslutter skjermen over og under er fortsatt stilige. 


Det sitter en behagelig lite sjenerende LED-lampe i siden på den øverste høyttaleren som gjør jobben samtidig som den ikke lyser opp hele rommet rundt seg hver gang du får en melding. 

Med i pakka følger det også et hodesett som bærer preg av at HTC tidligere samarbeidet med, nå Apple-eide, Beats by Dr. Dre. Det er sorte og rød detaljer, og lyden er overraskende god.  

Igjen - for å runde av avsnittet om designet, denne telefonen er om mulig den lekreste jeg har vært borti. Den er passe stor, nydelig å se på og å holde i. 

I bruk 

Miniversjoner av de store mobilprodusentenes flaggskip har, med unntak av Sony Xperia Z1 Compact, vært triste, krympede versjoner av sine storsøstre. Den følelsen får jeg ikke av HTC One Mini 2. HTC Sense 6 flyter silkemykt over skjermen uten en eneste hikke eller stamming. Skjermen er ikke helt rå - men fortsatt god. 

Det mangler noen av M8 sine funksjoner som skritteller, Duo-QuadPixel-kamera og DotView coveret, men ingen av disse er noe jeg savner nevneverdig i vanlig bruk, men det er merkelig at HTC ikke står ved sin lest og satser videre på QuadCore-teknologien som de har pushet såpass hardt etter at den først kom i fjor. 


Telefonens kamera er av typen som tar mer enn bra nok bilder til å poste på diverse sosiale medier eller sende på e-post til muttern. Men er du ute etter en kameramobil bør du nok se en annen plass. Kamerappen er ikke veldig rask, men du får en liten rekke filtre å leke deg med samt andre vanlig funksjoner og tilgang til en god del manuelle innstillinger om du ønsker det  

Batteritiden er i motsetning til kameraet helt i toppsjiktet. Jeg har på dager med middels til lite bruk fint klart meg fra morgen til kvelden dagen etter før telefonen bikker 14% og jeg får tilbud om å gå i ekstrem strømsparingsmodus. Dette er en funksjon som blir vanligere og vanligere og som egentlig alle bør få på plass. Jeg har ikke testet hvor lenge batteriet holder i ekstrem strømsparingsmodus, men det som om mobilen kjører en liten omstart og man får kun til gang til de helt nødvendige appene som telefon og sms. Det er som å gå tilbake mange år i tid funksjonsmessig, men man klarer til gjengjeld å presse en haug med timer ut av de siste dråpene. 

Det er mulig det er byggemåten, men uansett - telefonen blir fort varm. Veldig varm. Jeg synes det er ubehagelig å ha den i lomma når den blir så varm, men den kjøler seg raskt ned igjen når du er ferdig med de prosessorkrevende oppgavene du gjorde. Jeg tror ikke det er farlig varmt, men det er ubehagelig. 

For å oppsummere hvordan det er å bruke HTC One Mini 2 så er det en fornøyelse. Sense 6 er en av de bedre Android-draktene jeg har brukt og telefonen mestrer det aller meste du kaster på den med glans. Den litt lave minnekapasiteten merkes når man skifter mellom apper, men batteritiden holder seg godt og jeg har ikke vært "irritert" på telefonen en eneste gang (noe jeg kan være til stadighet på andre telefoner når det henger, krasjer eller batteriet spises opp).  



Plusser 

  • Fantastisk design 

  • Optimal(?) størrelse 

  • Sense 6 er en fornøyelse å bruke 

  • Meget god battertid - og smarte funksjoner for å gå det til å holde lenger 

Minuser 

  • Navnet (!) er grusomt. Jeg rødmer hver gang noen spør meg om hvilken telefon dette er. 

  • Middelmådig kamera 

  • Blir fort varm 

 

Burde du kjøpe det? 

Her kommer så spørsmålet som er umulig å gi et fasitsvar på. Men, det man kan være sikker på er i hvert fall at kjøper du denne telefonene så sparer du i overkant av kr 1000,- i forhold til toppsjiktet, uten at det går veldig utover kvaliteten. Er det viktig for deg med alle de råeste funksjonene er ikke HTC One Mini 2 bra nok for deg, er du dog på utkikk etter en pen, hendig og billigere telefon går du ikke feil om du velger HTC One Mini 2. 

Telefonen kommer i grå, sølv og gull utførelser og koster i skrivende stund fra kr 3.750,- og oppover i norske butikker.

hits